Det veterinærmedisinske rettsråd (rettsrådet) er i e-post 22.04.20 fra veterinær X bedt om å vurdere Xs behandling av ei drektig ku med Dexadreson vet (deksametasonnatriumfosfat).
Bakgrunn
Veterinær X ble tilkalt til eier A og B den 20.06.19 for en inseminering, samt tilsyn til NRF kua «E», nr. … som hadde dårlig matlyst og fall i mjølkeproduksjonen. Kua var inseminert den 24.01.19, og var bekreftet drektig.
Ifølge veterinær Xs journal datert 20.06.19 var kua «vill i blikket, ellers ikke smertepåvirket, mykt jur, innsunken i svangen, litt innsunkne øyne. Hyperaktiv vom. Normal avføring i forhold til foring.» Det ble ikke journalført at ketotesten var negativ, men dette er beskrevet i veterinærens redegjørelse av 22.04.20, samt i helsekortet. Kua ble behandlet med 25 L vann og Fresh Cow pulver, 2 magnesiumsbolus, 15 ml Dexadreson vet og 20 ml Becoplex vet. Diagnosekodene i journalene var 260 (Indigestioner unntatt kolikk, trommesjuke og ketose), 884 (Forebyggende graskrampe/hypomagnesemi) og 885 (Forebyggende ketose).
Kua frisknet ifølge eier til, men 23.06.19 aborterte den et normalt foster. Den fikk børbetennelse etter aborten og måtte behandles for denne.
Dyreeier mener at veterinæren feilbehandlet kua og at dette førte til at den aborterte et friskt foster. Veterinær X ønsker en faglig vurdering av om det var feil å gi kua deksametasonnatriumfosfat (30 mg) ved 5 mnd drektighet. X mener at det er sannsynlig at kua aborterte som følge av den sjukdommen den ble behandlet for, og ønsker rettsrådets vurdering også av dette.
Rettsrådets vurdering
Veterinærens journal er svært sparsom. Etter rettsrådets vurdering er den ikke ført i henhold til kravene til journalføring i dyrehelsepersonelloven § 24 og journalforskriften § 4.
Veterinær X behandlet ku «E» nr. … med væske og ulike legemidler ettersom den hadde uspesifikke symptomer. Ifølge helsekortet og redegjørelse i ettertid fra veterinær og eier, var kua afebril og hadde ingen tegn på infeksjon ved undersøkelsen den 20.06.19. Kuas mjølk var negativ på ketotesten. Denne testen kan vise om det er ketonlegemer i mjølka. Selv om testen var negativ, valgte veterinær X likevel å behandle med deksametason. Veterinær Xs erfaring er at utslaget på testen kan være fraværende ved nervøs ketose, som var en av veterinær Xs differensialdiagnoser.
Som et overordnet og generelt prinsipp skal det alltid gjøres en vurdering av risikoen sammenholdt med den eventuelle nytten et legemiddel har. I dette tilfellet var det ikke klare indikasjoner på at kua hadde ketose. Veterinær X burde ha avventet bruk av glukokortikoider for å vurdere effekt av den øvrige terapien veterinær X iverksatte.
Rettsrådet finner at det ikke forelå tilstrekkelig indikasjon for at behandling med deksametason var påkrevd, og mener det er kritikkverdig og et brudd på forsvarlighetsnormen i dyrehelsepersonelloven § 23 nr 3 at veterinæren igangsatte slik behandling denne dagen.
Rettsrådet vil for øvrig bemerke at det er vanlig praksis å gi deksametasonnatriumfosfat til kyr tidlig i laktasjonen når de har uspesifikke symptomer som nedsatt mjølkeytelse og dårlig matlyst.
Det følger av dyrehelsepersonelloven § 22 at dyrehelsepersonell uoppfordret skal gi dyreeier opplysninger om blant annet «mulig risiko og bivirkning som undersøkelsen eller behandlingen medfører». Rettsrådet legger til grunn at veterinær X ikke opplyste eier om at behandling med glukokortikoider medfører en risiko for abort hos en drektig ku. Etter rettsrådets oppfatning innebærer dette et brudd på den nevnte opplysningsplikten i dyrehelsepersonelloven § 22.
I preparatomtalen til Dexadreson vet i Felleskatalogen over preparater i veterinærmedisin står det følgende om behandling under drektighet/laktasjon: «Behandling tidlig i drektigheten kan gi fosterskader og forsinket fostertilvekst. Behandling sent i drektigheten kan føre til prematur fødsel eller kasting. Behandling av drektige dyr skal unngås og kun skje i samsvar med nytte-/risikovurdering gjort av ansvarlig veterinær». Det er også angitt under kontraindikasjoner at legemiddelet ikke skal brukes under drektighetens siste trimester. Det er ikke angitt et doseringsintervall for substansen. Doseringen er 0,06 mg/kg, noe som gir en totaldose på 30 mg til ku på 500 kg som er i samsvar med dosen veterinæren ga.
Rettsrådet kan ut fra den fremlagte dokumentasjonen ikke se at det forelå en sykdomstilstand som kan sannsynliggjøre en utløst abort. Etter rettsrådets vurdering er det sannsynlig at behandlingen med deksametason førte til at kua aborterte.
Konklusjon
Det forelå ikke tilstrekkelig indikasjon for at behandling med deksametason var påkrevd den aktuelle dagen, og veterinær Xs behandling med deksametason må anses som et brudd på forsvarlighetsnormen i dyrehelsepersonelloven § 23 nr 3.
Veterinær X har ved ikke å opplyse eier om risikoen ved behandlingen ikke overholdt opplysningsplikten i dyrehelsepersonelloven § 22.
Veterinær X har i dette tilfellet ikke ført journal i samsvar med kravene til journalføring i dyrehelsepersonelloven § 24 og journalforskriften § 4.
Rettsrådets uttalelser er ikke å anse som et enkeltvedtak, jf forvaltningsloven § 2. Rådets uttalelser er dermed ikke bindende for partene. Uttalelsene kan heller ikke påklages etter bestemmelsene i forvaltningsloven kap VI.