I brev datert 26.03.20 fra Mattilsynet avdeling … er Det veterinærmedisinske rettsråd (rettsrådet) blitt anmodet om å vurdere veterinær X sin undersøkelse og behandling av en katt.
Bakgrunn
Eier A tok sin 8 år gamle kastrerte hannkatt «E» med til veterinær X den 06.05.19 etter en antatt påkjørsel. I veterinær Xs journal er det beskrevet at «Katten var i en svært rolig tilstand som minnet om sjokk. Blodig i munnen. Åpent sår i leppe og gingiva på v.side.» Katten reagerte lite ved åpning av munnen. I veterinær Xs etterfølgende redegjørelse mottatt av Mattilsynet 29.10.19 beskrev X at katten ikke hadde bittskader og at X ikke fant ømhet ved palpasjon av resten av kroppen. Veterinær X konkluderte med at katten sannsynligvis var påkjørt og at den muligens hadde kjevebrudd. Veterinær X administrerte 0,4 ml prokainpenicillin 200 mg/ml, kombinert med dihydrostreptomcyin 250 mg/ml (Streptocillin vet.). Videre ga veterinær X meloksikam (Loksicom), samt skrev ut resept på amoxicillin 50 mg/ml og meloksicam 0,1 mg/kg (Metacam vet) mikstur.
Dagen etter, den 07.05.19, ble katten tatt med til veterinær Y ved klinikk T. I journalen fra denne konsultasjonen beskrives det at katten hadde forsert respirasjon, den var blodig rundt munnen og var tydelig smertepåkjent. Etter sedasjon, undersøkelse av munnen og røntgenundersøkelse fant veterinær Y at katten hadde to frakturer av mandibelen på venstre side, fraktur eller luksasjon av mandibelen på høyre side, og at tann 204 og 208 var frakturerte. Eier ble gitt valg mellom henvisning videre til annen klinikk eller avlivning, og eieren valgte avlivning av katten.
Mattilsynet ønsker at rettsrådet skal vurdere veterinær X undersøkelse av katten, valg av smertelindring, samt kattens tilstand ved hjemsendelse.
Rettsrådets vurdering
Ved undersøkelse av katten den 06.05.19 fant veterinær X kliniske tegn på kjevefraktur, og veterinær X journalførte også en slik mistanke. Frakturer gir opphav til smerte. Det viktigste tiltaket for å dempe denne smerten er å immobilisere frakturen, men først må det stilles en sikker diagnose. Prognose og valg av behandling av en kjevefraktur er avhengig av en røntgenundersøkelse. En mandibelfraktur gjør det vanskelig å ta til seg vann og næring. Ved traume utløst av påkjørsel er indre skader sannsynlig, og de kan ha et slikt omfang at de ubehandlet kan være dødelige.
Veterinær Xs kliniske undersøkelse med palpasjon av katten var ikke godt egnet til å avdekke slike skader. Veterinær X burde foretatt en grundigere undersøkelse av katten den 06.05.19, og om X ikke hadde ressurser og utstyr til det burde X henvist til veterinær som hadde dette. Etter rettsrådets vurdering er mangelfull undersøkelse og manglende henvisning kritikkverdig, og innebærer brudd på kravet til forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23 nr 3.
Veterinær X behandlet katten forebyggende med antibiotika og ga som smertestillende et ikke steroid antiinflammatorisk legemiddel (NSAID). NSAIDs bør unngås brukt til dyr med uavklart status etter traume, og er utilstrekkelig alene som smertebehandling ved betydelige traumer. Veterinær X sendte katten hjem i en tilstand som indikerte sjokk uten å ha tydelig avklart skadeomfang. Rettsrådet anser det som kritikkverdig at veterinær X igangsatte legemiddelbehandling og hjemsendelse av katten i en uavklart tilstand. Rettsrådet finner at også dette er et brudd på kravet til forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23 nr 3.
Konklusjon
Veterinær Xs mangelfulle undersøkelse av katten og manglende henvisning til annen veterinær innebærer brudd på kravet til forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23 nr 3.
Veterinær Xs legemiddelbehandling og hjemsendelse av katten i en uavklart tilstand var heller ikke i samsvar med kravene i dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet nr 3.